– Det kan være ganske så ubehagelig
Flere kvinner beskriver en følelse av tristhet, tomhet og nostalgi når brystvortene deres blir stimulert.
Forfatter for KK.no: Amalie Solnørdal Nærø
Publisert desember 2022.
En kan si mye om sosiale medier, men én ting er sikkert: Det åpner for muligheten til å se at vi ikke er den eneste som føler på noe.
Dette virker å være tilfellet på TikTok for tiden – flere kvinner har laget poster om hvordan de kan føle seg triste når brystvortene deres blir stimulert.
De beskriver følelser som tristhet, skam, hjemlengsel, sinne, uvirkelighet, nostalgi – direkte knyttet til berøring av brystvortene.
Fenomenet har fått et navn: Sad nipple syndrome.
Og mange kjenner seg igjen. Her er et knippe utvalg av kommentarer på ulike TikTok-videoer om «sad nipple syndrome»:
«Det føles bare… feil»
«Jeg er 34 år og dette har skjedd med meg så lenge jeg kan huske, men jeg har alltid trodd at det er noe galt med meg?»
«Det er så rart, for det er ikke følelser fra hjernen. Det føles som om kroppen får et støt av tristhet»
«Det føles ut som hjemlengsel. Jeg trodde jeg var den eneste.»
«Hadde det ikke vært for TikTok, ville jeg levd hele livet uten å en gang klare å begynne å forklare denne følelsen»
«En ekspert må lage en video og forklare HVORFOR! For dette er SÅ SANT!»
Vel, vi skal ikke lage en video – men vi kontakter en ekspert for å få innspill: Er det faktisk en greie å bli trist av brystvortestimulering?
Årsaken ukjent
Vi spør Marina Manuela de Paoli, som er spesialist i sexologisk rådgivning og driver av lommesexologen.no:
– Er «sad nipple syndrome» noe du har hørt om?
– Ja, det har jeg, men mest i forbindelse med D-MER, dysforisk melkeutstøtningsrefleks. Jeg har notert meg at alt flere rapporterer «sad nipple syndrome» i sosiale medier. Mennesker, og spesielt unge, er jo påvirkbare, så det kan nok trigge at flere rapporterer om «sad nipple syndrome».
Dysforisk melkeutstøtningsrefleks (D-MER) oppstår hos kvinner som ammer. Når nedløpsrefleksen starter – før melken slipper ned og i noen minutter etterpå – opplever noen kvinner nedstemthet.
– Det kan være ganske så ubehagelig, men det varer ikke så lenge.
de Paoli fortsetter:
– «Sad nipple syndrome» er definert som følelser av dysfori som oppstår under seksuell brystvortelek, men årsaken til denne dysforien er ukjent. Det har vært spekulert i at dette fenomenet kan ha en lignende fysiologisk prosess som D-MER, men per i dag vet man ikke nok om det.
Ammende og ikke-ammende
Det er altså en mer velkjent opplevelse under amming, men hvorfor kan de samme følelsene oppstå hos kvinner som ikke ammer?
Atferdsnevrolog og professor i psykologi ved Rutgers University, Barry Komisaruk, har en mulig teori.
Han uttalte nylig til Huffpost at han tror D-MER og «sad nipple syndrome» er relatert til hverandre, og at det handler om hvordan evolusjonen har tilrettelagt for amming.
Siden de fleste pattedyr ikke kan bevege seg mens de ammer, må de legge seg ned og hvile når babyen trenger melk. Som et resultat av dette har pattedyr utviklet en mekanisme for å sikre at moren beholder roen under ammingen:
– Denne mekanismen er en kraftig «hemming» i hjernen, som skrur ned aktiviteten i det sympatiske nervesystemet (som er ansvarlig for kamp-eller-flukt-responsen) slik at den parasympatiske delen kan ta over, forklarte Komisaruk.
– Personer som opplever D-MER eller «sad nipple syndrome» kan oppfatte denne mentale roen som depresjon, mørke eller hjemlengsel fordi de forbinder denne nedfor-følelsen med triste hendelser. Disse følelsene kan bli forsterket for dem, men det de føler er ikke unormalt, sa Komisaruk.
Dopamin kan gi både lyst og ulyst
Men det er altså ikke gjort nok forskning på «sad nipple syndrome» til at vi kan konkludere med noe.
de Paoli forteller at hun umiddelbart tenkte at noe av forklaringen kan tillegges hormoner.
– Og jeg fant så en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet International Breastfeeding Journal fra 2011, der det fremstilles en hypotese om at de uforklarlige, triste følelsene noen kvinner opplever kortvarig ved amming, kan skyldes et plutselig fall i dopaminnivået, sier hun, og fortsetter:
– Signalstoffet dopamin forbindes ofte med en berusende følelse. Men det viser seg at signalstoffet dopamin ikke bare er et rent belønningshormon. Det kan gi både lyst og ulyst. Dopamin utløses når vi lykkes med noe eller gjør noe ubehagelig. Det gir en følelse av belønning. En følelse av depresjon og håpløshet tyder på et plutselig fall i dopaminnivået.
Erogen sone
Så er det jo slik at brystvortene er en erogen sone, og mange kvinner opplever nytelse når de berøres i forbindelse med sex.
Det er jo interessant at brystvortene virker å kunne trigge både gode og vonde følelser, så vi spør de Paoli:
– Tror du er er mindre sannsynlig å kjenne på de triste følelsene av brystvortestimulering når vi allerede er seksuelt opphisset?
– Jeg er usikker på dette – å suge på brystvorter er jo gjerne en del av et seksuelt forspill, en seksuell aktivitet. Det er interessant å legge merke til at to av de samme hormonene – Oksytocin og dopamin – også utskilles når vi har sex.
Hjernen har et belønningssenter som aktiveres når vi driver med nytelsesaktiviteter. Og gjennom seksuell stimuli skiller hjernen blant annet ut dopamin, serotonin, Oksytocin, endorfiner, adrenalin og andre signalstoffer.
– Disse stoffene fører til følelsen av nytelse. Det har samme effekt som å trene, spise sjokolade, være hjelpsom for noen eller annet som gir glede.
Så de Paoli oppsummerer med svaret: Hva kom først, høna eller egget?
– Er man i en seksuelt «rus» tror jeg det er vanskeligere å komme i kontakt med triste følelser. Så jeg tror det er mindre sannsynlig å kjenne på det når vi er seksuelt opphisset.
Lenke til originalpublisering på KK: https://www.kk.no/helse/det-kan-vaere-ganske-sa-ubehagelig/77954679