Du har kanskje fått med deg at det er flere kvinner enn menn som er fleksiseksuelle, eller at Miley Cyrus identifiserer seg selv som panseksuell, og i stillhet har du lurt på hva alle disse begrepene egentlig betyr. For er ikke det nesten det samme som å være «bi»?
Nei, faktisk ikke. Det kan høres litt ut som dette er ulike betegnelser på en og samme sak, men ifølge Tore Holte Follestad, som er spesialist i sexologisk rådgivning og assisterende daglig leder ved Sex og samfunn i Oslo, er det ikke akkurat slik.
– Det er ikke bare heterofile som synes at det kan være vanskelig å forholde seg til alle de ulike begrepene. Alt handler om i hvilken grad man har en åpenhet og toleranse for ulikheter, sier han til KK.no.
Biseksuell og bifil
Bifil, eller biseksuell er kanskje det begrepet de fleste av oss faktisk har grep om. Marina Manuela de Paoli, som er forsker og sexolog ved Sexologisenteret NB22 i Oslo, samt frilansskribent for Cupido og driver nettsiden marinamanuela.no, sier til KK.no at ordet bifili kommer fra det greske ordet bi som betyr tosidig, og philos som betyr venn.
Noen identifiserer seg selv som bifile, mens andre kaller seg biseksuelle, og det er en forskjell. Her henviser hun til pilotundersøkelsen «Fra biseksuell til friseksuell» (Bruvoll og Utne, 2008) der informantene ble bedt om å definere hva de selv la i begrepene.
– Bifili ble definert som en seksuell orientering hvor en kunne forelske seg i eget og motsatt kjønn. Biseksuell ble definert som det å ha sex med eget og det motsatte kjønn, men uten å føle forelskelse i forhold til eget kjønn, forklarer Manuela de Paoli.
Hun forteller at mange har sett på biseksualitet som en overgangsfase, og ikke en legning. Og at bifiles seksualitet ofte blir definert ut fra hva slags forhold de er i, og ikke hvordan de selv definerer sin egen seksualitet.
– Dermed blir bifile kvinner som er i forhold med menn sett på som heterofile, og de som er sammen med kvinner tror man er lesbiske, sier hun.
Panseksuell
Så hva med de panseksuelle da, de kan jo også falle for både menn og kvinner. Joda, men ifølge Follestad er det litt bredere enn som så.
– Dersom man er bifil eller biseksuell er kjønn ganske endimensjonalt, og du kan forelske deg og tenne seksuelt på både menn og kvinner. Er du derimot panseksuell så spiller det ingen rolle hvilket kjønn eller kjønnsidentitet den andre har, sier han og forklarer videre:
– Her vil jo alle mulige kategorier av kjønn inngå, og da handler det om å bare se personen – ikke hvilke merkelapper man har.
Dette betyr at du kan forelske deg i ciskjønnede, transkjønnede, intersex, androgyne, ikke-binære, homofile, heterofile – kort sagt alle mulige mennesker. For det er nemlig personligheten man faller for, og ikke ytre faktorer eller den seksuelle identiteten.
Manuela de Paoli legger til at «Pan» betyr noe sånt som «alt og alle» på gresk. Med panseksualitet eller panfili menes derfor sex og kjærlighet uten båstenkning om kjønn.
Fleksiseksuell
Det ligger liksom i ordet at dette er snakk om en seksualitet som er ganske fleksibel. Forskning har vist at kvinners seksualitet ofte er mer fleksibel enn menns, fordi den er mer påvirkelig og fortsetter å utvikle seg – selv når vi er kommet godt opp i alder og egentlig har trodd at vi visste hvilket kjønn vi foretrekker.
– Fleksiseksuell er litt mer lik bifil. Noen kaller seg heterofleksibel eller homofleksibel, som betyr at de da plasserer seg mest mot en legning, men at de er åpne for andre, forklarer Follestad.
Dette er altså et løsere begrep som handler om påvirkning og utvikling, og hvordan vår seksuelle identitet ikke nødvendigvis er hugget i stein. Noen kan oppleve at de plutselig føler seg tiltrukket av en annen kvinne, mens andre kan føle en gradvis endring i seksualiteten over tid.
Vi har fått flere ord som beskriver forskjellene
En stor norsk studie som har kartlagt våre seksualvaner viser at befolkningsandelen som har sex med eget kjønn øker raskt, og at bisex er i ferd med å bli en del av heteronormaktiviteten. Men Manuela de Paoli påpeker at det likevel ikke er en økning i andelen mennesker som regner seg selv som homofile, lesbiske eller biseksuelle.
– En av grunnene til dette er at færre ønsker å bli kategorisert. Ikke bare fordi begrepene kan være stigmatiserende, men og på grunn av den begrensningen kategorien legger på individet. Det er mer vanlig at unge folk anser seg selv for biseksuelle, multiseksuelle, heterofleksible, skeive eller nettopp panseksuelle, forklarer hun.
– Mange nekter å «komme ut av skapet» fordi de ikke ser at det er noe skap å komme ut av. De vil ikke defineres som homse, lesbe, hetero eller bi, og kanskje ikke som kvinne eller mann, en gang, legger hun til.
Follestad tror heller ikke at det finnes flere legninger i dag enn tidligere, men at det rett og slett bare er mer åpenhet rundt seksuelle identiteter.
– Forskjellen er at i dag har vi flere ord som beskriver forskjellene og de ulike identiteter. Hadde vi snakket sånn før i tiden så hadde nok flere følt seg inkludert og sett. Det å føle seg forstått og anerkjent gir bedre selvfølelse, som igjen gir bedre psykisk helse, sier han.