Klimakteriet framstår for mange kvinner som begynnelsen på et nytt liv. Hvem er den typiske klimakterielle kvinnen?
Er hun en – en seksuelt aktiv Grandmother-I-Like-to-Fuck (GMILF) eller en aseksuell kvinne som gjør alt for å unngå sex?
Opplevelsen av hvor attraktiv en føler seg, kan ha betydning for hvordan kvinner forvalter seksualiteten under og etter klimakteriet. Dette dreier seg ikke bare om hvordan de tror at andre opplever dem, men også om hva de vektlegger i sin egen seksualitet. Der hvor kulturen framhever det ungdommelige, blir symboler på alder og modenhet, for eksempel overgangsalderen, lett en indikasjon på at man ikke lenger er like tiltrekkende.
En nylig publisert studie av tre forskere fra USA, Storbritannia og Sveits konkluderer imidlertid at det ikke er stor forskjell på den seksuelle helsen til kvinner i perioden før og etter menopausen (tidspunktet for siste menstruasjon), slik man tidligere har trodd. Studien har fulgt 507 pre- og postmenopausale britiske kvinner over en periode på fire år for å kartlegge deres seksuelle behov og aktivitet.
Studien viste at litt under en fjerdel av kvinnene i begge gruppene hadde utviklet en eller annen seksuell dysfunksjon. Andelen av dem som opplevde at deres seksuelle helse hadde blitt bedre, var også lik i begge grupper, om lag én av ti kvinner.
De viktigste funnene i denne studien er at seksuell lyst og opphisselse, samt orgasmer, er de viktigste forklaringsfaktorene som er med på å forbedre modne kvinners seksuelle helse. Det positive er altså at seksuelle problemer knyttet til overgangsalderen kan reverseres eller forsvinne ved et bedre seksualliv, uavhengig av om kvinnen er kommet i overgangsalderen eller ikke.
Egentlig en vinn-vinn-situasjon
Kvinnelige kjønnshormoner spiller en viktig rolle for reproduksjon, seksualitet, lyst og begjær. Deres rolle er kompleks, og flere hormoner samspiller. Til tross for årevis med forskning, er det vanskelig å fastslå nøyaktig hva som skjer med kvinnens seksualitet i overgangsalderen. Det finnes få gode studier om sex som følger modne kvinner over tid, men det som synes klart er at seksualiteten enten kan få et oppsving eller bli gradvis borte.
For mange er det en lettelse å slippe menstruasjonsplager og ikke lenger behøve å tenke på prevensjon når de nyter sex. Kvinner som har hatt et aktivt sexliv før de gikk inn i klimakteriet, fortsetter gjerne med det under og etterpå. De har også mindre postmenopausale plager som tørrhet og irritasjon i skjeden og smerte ved samleie. Bekkenbunnen er friskere, noe som påvirker hvordan de opplever seksualiteten i overgangsalderen.
Kvinner oppfordres derfor til å være seksuelt aktive langt inn i alderdommen. De som er det, opplever en vinn-vinn-situasjon med sin partner! Noen av fordelene med moden seksualitet er at det gir bedre kjennskap til egen kropp og økt bevissthet og trygghet om hva en selv og partneren setter pris på.
I noen kulturer oppfattes aldring og overgangsalder som naturlige fenomener, ikke som plager. Men i Vesten dyrker vi ungdommen og neglisjerer alderdommen. Vi verken ser eller anerkjenner skjønnheten som følger med modenhet og alderdom. Ungdommelighet er et skjønnhetsideal, og tegn på alderdom fjernes med kremer og kirurgi. Overgangsalderen er i vår kultur ansett som noe vi helst ville vært foruten.
Viktig å ta vare på seg selv
I årene under og etter overgangsalderen spiller ikke bare kroppslige forandringer en rolle for kvinnens seksualliv, men også ytre faktorer som forventninger og sosiale forhold. Barn flytter hjemmefra, nye parforhold utvikler seg, arbeids– og fritidvaner endres, og man forventes å stille opp for foreldre og barnebarn.
Kroppsopplevelsen kan være i endring, og kvinnens partner gjennomgår også forandringer som påvirker seksualiteten. Det er derfor ekstra viktig for kvinner å ta vare på seg selv på en helt annen måte enn i ungdommen, samt å sette grenser for seg selv.
Overvekt, stress, psykiske belastninger og røyking kan forverre overgangsplagene. Regelmessig mosjon, god søvn, et sunt kosthold og moderasjon i inntak av kaffe og alkohol er derfor viktig og kan bidra til at plagene blir mindre.
Gode og dårlige hormonnyheter
Det er hormonene østrogen, progesteron og testosteron som spiller de viktigste rollene for seksuallivet. Mengden av disse hormonene i kroppen varierer gjennom livsløpet, særlig i forbindelse med puberteten, men også i overgangsalderen. Når en kvinne kommer til klimakteriet, synker eggstokkenes produksjon av østrogen og progesteron, og nivåene faller ganske dramatisk etter at hun ikke lenger får eggløsning.
Hormonet oksytocin har også en nøkkelfunksjon i forbindelse med samliv og seksualitet, noe som er gode nyheter for klimakteriet. Oksytocin reduseres ikke under og etter klimakteriet, men nivåene stiger ved fysisk nærhet, kjærlighet, ømhet, sex, orgasme og andre intime aktiviteter. Ved et aktivt seksualliv kan dette hormonet virke som en buffer og motvirke lave nivåer av progesteron og østrogen.
Mange sliter og mister selvtilliten
Inntil halvparten av alle kvinner sliter med vaginal atrofi etter overgangsalderen. De oppgir at de ikke lenger føler seg attraktive og at de har mistet selvtilliten som sexpartner. Vaginal atrofi er en kronisk tilstand som skyldes fallende østrogennivåer. Ved fall i østrogennivået blir slimhinnene i skjeden tynnere, tørrere og mer sårbare og kan være mindre syrlige, noe som igjen øker risikoen for urinveisinfeksjon. Bekkenbunnsmuskulaturen blir også svekket.
Tilstanden innebærer så store, gjentakende eller vedvarende smerter i vagina under samleie at dette hemmer sexlysten. Selv om kvinnen er full av begjær, kan det ta lengre tid å bli tilstrekkelig fuktig i skjeden (lubrikert). Samleie kan av den grunn være ubehagelig eller gjøre vondt, og friksjon kan forårsake blødning fra skjedeveggen.
En nylig publisert studie blant nordamerikanske kvinner og deres partnere beskriver hvordan vaginal atrofi påvirker intimitet og sexliv: Over halvparten av kvinnene holdt seg unna sex, og nesten to tredjedeler rapporterte om tap av libido og smerte ved samleie. Smerte i skjeden var oppgitt som årsak til å ikke ha sex blant en tredjedel av deltakerne. Studien viste også til at lokal østrogenbehandling kan forbedre seksuallivet til postmenopausale kvinner og deres partner, at det er viktig å snakke åpent om slike plager med partneren og å oppsøke lege for å få behandling.
I overgangsalderen økes også tendensen til urinlekkasje og forskjellige former for framfallsproblemer av livmor, blære og/eller endetarm. Over tid kan østrogentap føre til mer betydelige endringer i størrelsen og følsomheten til vulva, vagina og klitoris, samt redusere blodtilstrømningen til disse områdene.
Gi ikke hormonene skylda for alt
Klimakterieplagene er høyst individuelle både i forekomst og grad, og i tillegg er de situasjonsbetingede.
De fleste forskere er tilbakeholdne med å hevde at redusert seksualitet, søvnvansker, angst og uro er symptomer som direkte er forbundet med overgangsalderen. En studie viste at selv om kvinner i overgangsalderen sliter med mange ulike symptomer, var det kun hetetokter og nattesvette, tørrhet i skjeden og ømme bryster som direkte kunne knyttes til hormonelle forandringer.
En norsk studie som fulgte 2000 hordalandskvinner i alderen 40-44 år i en periode på 12 år, konkluderte at hver tredje kvinne er plaget av hetetokter i overgangsalderen. Disse kvinnene var plaget av overgangsalderen gjennomsnittlig i fire år, og kun én prosent var plaget i opptil tolv år.
Studien fant derimot ikke at kvinner i overgangsalderen fikk søvnvansker, angst og uro, slik det har vært hevdet på folkemunne i mange år. Det ble heller ikke dokumentert at hormonendringen i seg selv reduserer seksuell lyst hos kvinnen.
En tilsvarende amerikansk studie som fulgte 3300 kvinner i nesten 13 år, fant at hetetokter og nattsvette var de mest vanlige symptomer på overgangsalderen hos kvinner. De amerikanske forskerne fant store forskjeller mellom ulike etniske grupper da de undersøkte hvor lenge de mest plagede kvinnene opplever disse symptomene. Mens afroamerikanske kvinner i gjennomsnitt er plaget i ti år, rapporterer kvinner av asiatisk opprinnelse at plagene bare varte i nærmere fem år. Etnisk hvite amerikanske kvinner oppga at det var plaget i 6,5 år.
Store individuelle og kulturelle forskjeller
Det finnes store individuelle forskjeller i kvinners opplevelser av sine overgangsplager, og forekomsten av plager er ulik i forskjellige deler av verden, i ulike kulturer og folkeslag.
Plagene forekommer vesentlig hyppigere i vestlige land enn i det fjerne Østen og blant folkegrupper som lever på et mer naturlig kosthold med lite sukker og annen høyglykemisk mat som hvitt brød og cornflakes. Et kosthold høyt på karbohydrater øker insulinproduksjonen, noe som igjen påvirker andre av kroppens hormoner, inkludert østrogenproduksjonen. Én studie viser at inuitter som lever på et høyfettskosthold ikke får ikke plager i overgangsalderen.